Vedtatt på årsmøte 31.01.2022
Energipolitikken må under sterkere politisk kontroll
Strømpriskrisen som Norge opplever, må utløse kraftfulle politiske tiltak fra regjering og Storting. Den vedtatte strømprisstøtten er positiv, men er nødhjelp som ikke løser de grunnleggende problemene som har ført til den sterke strømprisøkningen.
En overdreven tro på markedet har vist å skape store problemer – også på energiområdet. Disponeringen av Norges arvesølv, den evigvarende vannkraften, er overlatt til en stort sett selvstyrt og kommersielt orientert kraftbransje, som ser det som innenfor sitt samfunnsmandat å drive strømprisene opp mest mulig for maksimert fortjeneste. Norsk vannkraft gir oss en enestående mulighet til trygg og rimelig tilgang på energi for innbyggerne, for industri- og næringsutvikling og for en god klimapolitikk. Det krever politisk styring og vilje.
En diskusjon om hvem som har skylda for situasjonen vi har kommet i, hjelper verken husholdninger eller bedrifter. Men en viktig konsekvens av at Norge har fått en ny regjering må være at vi stanser arbeidet for en tettere sammenkobling mellom det norske og europeiske kraftmarkedet som forrige regjering stod for. Deres mål om høyere strømpriser og iver etter flere utenlandskabler, også utbygd av private, må legges i en skuff for godt. Det samme må høyresidens mål om privatisering av kraftselskaper og energiressurser. Vannkraften er fellesskapets eie.
Det er viktig at de som som rammes av høye strømregning får umiddelbar hjelp gjennom refusjon av deler av de store inntektene kraftselskapene nå tar inn. Her har regjeringen vist handlekraft. Nå må vi ta politisk kontroll med kraftsystemet vårt og sikre at folk flest, næringsliv og offentlig virksomhet får strømpriser til å leve med. Rimelig strøm har vært viktig for levestandard og for konkurranseevnen vår og bør være det også i fremtiden.
En god sosialdemokratisk politikk må hindre at sammenkoblingen av strømnettet i Norge og Europa fører til at høye priser på kontinentet importeres til Norge. Derfor må vi sikre retten til å kunne regulere eksporten. Økt el-produksjon i Norge vil ikke løse denne utfordringen så lenge kraftprodusentene fritt kan selge kraften ut av landet. Vårt stabile vannkraftsystem og vår store eksport av naturgass til både EU og Storbritannia gir Norge en sterk forhandlingsposisjon for å sikre retten til å regulere eksporten av strøm.
Med en regulering av eksporten kan vi sikre lave priser og rikelig tilgang på elektrisitet i Norge også gjennom det grønne skiftet og elektrifisering av Norge. Dette kan skje uten at man trenger å bygge ut vernede vassdrag eller fortsette en storstilt utbygging av vindkraft på land. Et stort ENØK-potensiale gir oss store muligheter. Men man kan ikke forvente at vanlige husholdninger skal kunne gjennomføre store ENØK-tiltak uten å legge godt til rette for det gjennom økonomiske ordninger.
En ny politikk må ivareta det som fungerer godt innenfor kraftsystemet og sette inn tiltak der markedet har vist seg å svikte. Det er viktig at vi utvikler næringsliv og arbeidsplasser innenfor de teknologiene vi satser på og bygger kompetanse på alle nivåer i energisektoren. Det var en slik politikk som ga oss velstandsutviklingen basert på vannkraften og på utvinning av olje- og gass. Vår sterke energiposisjon må brukes til å utvikle næringsliv og arbeidsplasser i Norge, i stedet for at landet vårt blir en ren råvareeksportør.
Nidaros Sosialdemokratiske Forum foreslår følgende tiltak:
1) Energiproduksjon og energidistribusjon redefineres som en grunnleggende samfunnsmessig infrastruktur, på linje med vei, vann og avløp.
2) Norge tar initiativ til forhandlinger med EU og Storbritannia for å sikre nødvendig nasjonal styring, og kontroll med eksport av strøm i de etablerte utenlandskablene.
3) Statnett og Statkraft må få nye styringssignaler som sikrer at disse organisasjonene bidrar til at en ny nasjonal energipolitikk blir gjennomført.
4) Enovas mandat utformes på en måte som sikrer organisasjonen som et sterkt statlig redskap for å fremme energieffektiv utnytting av den fornybare energien vi produserer. Enova må løpende støtte investeringer både for næringsliv og husholdninger med kortreist kraft fra gjenvinning i kraftkrevende industri og fra bygg, supplert med solkraft fra tak og fasader, eller jord- og sjøvarme.
5) Norge har fortsatt de fremste kunnskapsmiljøene i verden innenfor vannkraft, ikke minst i Trondheim. Her ligger et stort potensiale for oppgradering og økt produksjon fra eksisterende kraftanlegg.
6) Den varslede Energikommisjonen må raskt nedsettes og komme i arbeid. Den må få et mandat som sikrer at vi får fram et solid beslutningsgrunnlag for framtidens energipolitikk. Kommisjonen må få ansvar for å få fram gode løsninger bygd på hensynet til energi-, klima-, natur- og næringspolitikk. Kommisjonen må få frist til å legge fram innstilling innen utgangen av året.
7) Uavhengig av Energikommisjonen må det iverksettes umiddelbare tiltak for å få kontroll med den akutte strømpriskrisen, samt igangsettes nødvendig reforhandling av avtaler med andre land på energiområdet.
8) Det gis ingen nye konsesjoner for vindkraftverk på land før etter at Energikommisjonens innstilling er politisk behandlet, og det er avklart om det i det hele tatt er behov for mer vindkraft på land.
9) Det må foretas en ny gjennomgang av konsekvensene og klimaeffekten av elektrifisering av sokkelen med strøm fra land.